Oj, naa var det lenge siden! (Ulan Ude og Ulanbaataar)

Det var da faelt saa lenge siden det var vi var her inne.. Beklager, kjaere lesere, at vi ikke holder dere mer oppdatert! Skal skjerpe oss, eller, naa er vi i Mongolia, noe som betyr at vi antagelig kommer til aa reise ut i nowhere og bli der i en uke eller to, saa vi faar se;)



Siden Olkhon har vi mer eller mindre reist sammen med Maria og Maria fra Spania, kjempehyggelige, fantastiske damer, og de reiste fra oss i dag, saa det er litt trist i Ulanbaataar i dag..

Sist var vi paa vei fra Irkutsk til Ulan Ude, siste stopp i Russland. Ulan Ude er ganske stovete, ikke saa mye som skjer, det ene museet vi hadde lyst til aa se var stengt, hehe, saa det ble litt vandring og ikke saa mye action, men byen huser verdens storste Leninhode, og det var herlig og komisk aa se det, hehe, det kommer bilder:) Ellers bodde vi paa en meget slitt hotell, men rommet var ok, og det var jo bare for en natt, for vi fikk billett videre til Ulanbaataar, hurra! Ellers boed Ulan Ude paa en meget festlig restaurant med livemusikk og magedans, hehe, dansen var fantastisk, sangen var en blanding av Eurosong, karaoke og andre syngekonkurranser, fantastisk! En ubetalelig versjon av I will survive paa "engelsk", vi skjonte ikke et ord, og det trur jeg ikke den russiske sangeren gjorde heller, FANTASTISK!! HAHAHAHA!!!

Saa var det tid for tog, denne gangen var toget kinesisk, og ting var litt anderledes enn paa russiske tog, men det var god standard og fint. Delte kupe med Keisuke fra Japan, han var saa glad for aa moete andre turister, ikke fulle russere eller mongolere, for han snakka ingen av spraakene. Kortspill og humor er fine stikkord for turen, pluss en grensekryssing som fortjener litt spalteplass! :

Vi kom til den russiske grensebyen, og akkurat som paa vei inn i Russland var plutselig vognene fulle av litt strenge mennesker i uniform som skulle sjekke det ene og det andre opptil flere ganger. Keisuke mangla departurecard, noe man definitivt trenger for aa komme ut, for det er den halvdelen av et ark som viser at du kom inn paa lovlig vis.. Men det ordna seg, dama lagde et til han, hyggelig! Saa var det tid for aa fylle ut customs declare, og Kristoffer hadde akkurat kjopt kniv, til aa skjaere brod og polse paa toget.. Og vi visste ikke om vi skulle skrive det som vaapen eller ikke, det er en springkniv, ganske macho, saa om de plutselig fant den og vi ikke hadde sagt fra, saa hadde det nok blitt braak, tenkte vi.. Saa han skrev den opp.. Og etter en stund kom det en ganske rosslig dame som sjekka om vi hadde noe aa fortolle..
Og saa sa hun ganske strengt: Kristoff, do you really think you carry a weapon?!
Og Kristoffer: ehhh, ehhh, no..??
Damen: Then WHY did you put up a weapon?!?

Fantastisk! Og han maatte fylle ut to nye papirer og vi fikk en fantastisk historie aa fortelle! Trur det hadde blitt mye jobb for damen om noe maatte fortolles, saa regelen er visst at man lar vaere aa skrive noe, for ellers blir toget staaende enda lenger, og det er ingen interessert i.. HAHA!

Saa dro toget endelig videre, etter fire timer.. Vi kjorte litt gjennom ingenmannsland, og heldigvis aapna de do igjen, den er jo stengt paa stasjonene siden alt gaar rett paa skinnene.. ogsaa var vi paa Mongolsk side, og det var samme regla en gang til! Men denne gangen skrev vi ingenting paa tollpapirene, saa det gikk fint:) Keisuke mangla faktisk visum, men han fikk emergency transit visa paa grensa, saa det gikk fint.. Litt av en kryssing, ikke bare bare!

Ogsaa var vi plutselig i et nytt land, med et saa merkelig spraak at det er helt utrolig, og alt er anderledes.. Eller, det ligner jo litt, da, vi skiller oss mer og mer ut i mengden med lyst haar og lyse oyne, men ellers gaar det fint! Her er det fantastiske buddhistiske templer i flotte farger og kunst som ikke ligner europeisk kunst i det hele tatt! Flott!

Vi bodde sammen med Maria og Maria her ogsaa, og har vaert paa en todagers ekskursjon med de, ut i nowhere, akkurat saann som mesteparten av Mongolia er. Har sett noen utrolige fjell, Turtle Rock, Chinggis-statue og endelose humpete veier.. Skal prove aa komme oss ut paa tur igjen, for det er grenser for hvor mye Ulanbaataar har aa by paa:) Verdens kaldeste hovedstad, men problemet naa er vel mest at det er aarstiden for sandstormer.. Det er saa stovete at safari i Afrika nesten kan gaa og legge seg! Sier litt;)

Puh, det var det, eller, i alle fall et utvalg av alt som har skjedd! De spiser forresten bare sau her, saa det er nesten som aa vaere hjemme! Den var til deg, pappa, haha, det er ikke akkurat lam det gaar i, hehe!

Ha det godt der hjemme! Og god paaske paa etterskudd, den har vi ikke merka saa mye til.. "Snakkes"! :) g